Historien blir levende på Askim Museum

Hvordan smakte grøt før sukkeret kom på bordet? Hvordan var det å sitte på skolebenken for hundre år siden? Og hvor vanskelig er det egentlig å gå på stylter? Denne uken har hundrevis av 3.-klassinger fått oppleve historien med hele kroppen på Askim Museum.

Flatbrød, stylter og gammeldags skole på timeplanen

Barnelatter fyller tunet mellom de gamle bygningene. Noen balanserer forsiktig på stylter med litt hjelp. Andre prøver lykken med hesteskokasting, og atter andre prøver seg på veven i en av stuene. Inne i Lierstua kjevles og stekes det flatbrød, mens en annen gruppe sitter som tente lys i den gamle skolestua og får høre hvordan skolehverdagen var før i tiden.

Det er langt fra en vanlig skoledag.

Gjennom en hel uke kommer 3.-klassinger fra barneskolene i Askim til bygdetunet for å oppleve lokalhistorien på nært hold. Her får de ikke bare høre om hvordan folk levde før – de får prøve selv.

Flatbrød, mel og stolte elever

Kanskje er det flatbrødbakingen som skaper aller størst entusiasme.

Alle er dypt konsentrerte om å få kjevlet ut sitt eget flatbrød.

Ved langbordene kjevler barna ivrig deigen ut til tynne leiver mens frivillige fra Askim Bygdekvinnelag hjelper til. Resultatet blir alt annet enn identisk.

Noen flatbrød er store. Andre små. Noen er runde, andre har fått sin helt egen form, og noen har litt hull her og der.

– Det er sånn det skal være når det er selvlaget og ikke kjøpt, sier en av de frivillige mens barna sammenligner resultatene sine.

En elev holder stolt opp flatbrødet sitt og forteller hva hun har gjort denne dagen.

– Jeg har bakt flatbrød. Det var veldig gøy. Også har jeg gjort mye forskjellig rundt her på museet, forklarer hun.

En annen elev, med fullt av mel i ansiktet, gleder seg allerede til å ta med seg dagens bakverk hjem.

Det er ekstra gøy å få lov å søle litt ekstra med melet mens de venter på at flatbrødet stekes

– Jeg gleder meg masse til å ta det med hjem. Håper det blir godt. Jeg skal sykle rett hjem etter skolen, så håper jeg klarer å la være å spise det helt opp før jeg er hjemme, sier han med et stort smil.

Fra landhandel til skolestue

På bygdetunet får barna vandre mellom ulike epoker og miljøer i grupper.

I den gamle landhandelen får de høre historier om varer som ble solgt før i tiden og smake på kandissukker. 

Ryktet om kandissukker hadde gått, og var det som tok oppmerksomheten landhandelen.

– Kan jeg få mer, sier en av dem med et håpefullt blikk som fort endrer seg til skuffelse når svaret er nei. Men skuffelsen er fort glemt når det er nye ting å se på, for det er det over alt.

I boligene får de se hvordan folk bodde, sov og levde. Og smake på havregrøt. Det blir det mye grimaser av, for den er ikke sukret.

– Det var ikke noe godt. Hjemme har vi kanel, sukker og smør på, og den smaker mye bedre, forteller en, mens de andre nikker.

I skolestua sitter elevene ved gamle pulter og får et innblikk i hvordan undervisningen foregikk lenge før nettbrett, smartskjermer og digitale læremidler.

Lydhøre barn lært om hvordan det var å gå på skole i gamle dager.

Andre steder på området lærer de om håndverk, gårdsliv og daglige gjøremål som var en naturlig del av hverdagen for generasjonene før dem.

Det er historie som blir lettere å forstå når man får ta og føle på den - og til og med prøve selv.

Historie som kan kjennes på kroppen

Det er nettopp det praktiske som gjør inntrykk.

– Det er ikke sånn at de bare står og ser på. De får være og delta, forteller kontaktlærer Camilla Eek Torrissen ved Korsgård skole.

Hun har vært med elever på lignende opplegg tidligere og er imponert over engasjementet.

– Det har vært en helt strålende dag. Elevene har oppført seg som noen engler, nettopp fordi de blir engasjerte og får prøve selv. De går fra stasjon til stasjon i grupper, og det er en arbeidsform de trives veldig godt med, sier hun og fortsetter;

– Jeg synes det er et fantastisk tilbud, og jeg tror 3. klasse er et veldig riktig klassetrinn å ha det på, sier hun.

En dag som blir husket

Blant lærerne som følger elevene rundt på tunet denne dagen er Jesper Stokstad Nilsen.

For ham er besøket ekstra spesielt. For rundt tjue år siden var han nemlig her selv som elev.

– Jeg gikk på Eid skole, og vi var innom mange av de samme tingene. Vi var inne i stabburet, kjøpmannsbutikken, klasserommet og smia. Det eneste som var litt annerledes var at vi brukte mer verktøy og spikket seljefløyter den gangen, forteller han.

 Lærer Jesper Stokstad Nilsen har gode minner fra da han selv var med klassen sin på museet for 20 år siden.

At han fremdeles husker dagen så mange år senere, sier kanskje noe om verdien av slike opplevelser.

– Jeg kan ikke huske en bestemt mattetime eller norsktime, men jeg husker denne dagen.

Det var en annerledes dag, og sikkert derfor jeg husker den tjue år etterpå, sier han.

Han tror dagens elever kommer til å sitte igjen med mange av de samme minnene.

– De synes det har vært moro, spesielt når de får være med på ting selv. Kverne mel, lage flatbrød, kaste hestesko og gå på stylter. Det er det som fenger, sier Nilsen.

Stylter og hesteskokasting skapte stor glede.

Frivillige holder historien levende

Bak opplegget ligger et stort frivillig engasjement. Medlemmer fra Askim Historielag og Askim Bygdekvinnelag bruker mange timer på å planlegge, forberede og gjennomføre skoleuken.

– Det er veldig gøy å se hvor interesserte de er. Mange spør mye og er veldig nysgjerrige, forteller Ole Løken, en av de frivillige fra Askim Historielag.

Gjennom uka kommer skoleklasse etter skoleklasse til bygdetunet.

Ingen skoleuke uten engasjerte frivillige som stiller opp!

– Det er alle barneskolene i Askim som kommer hit. Én skole hver dag, fortsetter Ingunn Johnsen fra Askim Bygdekvinnelag.

Flere av lærerne som er med denne uka besøkte selv bygdetunet da de gikk på barneskolen. Det sier noe om hvor lenge tradisjonen har levd – og hvor mange minner som har blitt skapt her gjennom årene.

Viktig støtte for fremtiden

Selve aktivitetene gjennomføres av frivillige, men de historiske bygningene som danner rammen rundt opplevelsene krever vedlikehold.

Askim Historielag har derfor fått støtte fra Sparebankstiftelsen Askim til vedlikehold av bygningene på bygdetunet, slik at de fortsatt kan brukes til formidling og aktiviteter for nye generasjoner. Målet er å bevare blant annet Lierstua som et levende museumsbygg og undervisningsarena for barn og unge.

– Det er der utgiftene er. Vi har ikke ryggrad til å klare å drive alt dette selv, forteller representanter fra historielaget.

Flotte omgivelser for store og små på Askim museum.

Takket være innsatsen fra frivillige og støtten til vedlikehold kan nye kull med 3.-klassinger også i årene som kommer få oppleve hvordan det var å gå på skole, handle i landhandelen, bake flatbrød og leve livet slik oldeforeldrene deres gjorde.

Og mens de voksne snakker om kulturarv, frivillighet og historieformidling, oppsummerer kanskje en av elevene dagen aller best.

– Er det gøy å være på museum?

– Ja! Det var også kjempegodt med kandisukker og veldig gøy å bake flatbrød. 

Gjenstander og historie blir ikke bare vist fram på Askim Museum. Det blir opplevd.

Det spørs om noen hjemme rakk å smake før dette ble spist opp.